Posts Tagged ‘kvinner’

Derfor hadde vi kjønnsdelte møter

Noen diskusjoner kan ikke tas sammen med mennene.

SV har skapt debatt med sine formøter for kvinner og menn på helgas landsmøte. Alle med noenlunde oppegående interesse for likestilling vet at status, makt og ressurser er systematisk skjevt fordelt mellom kjønnene. Siste offisielle tall fra SSB viser det vi har vist i mange år, kvinner tjener mindre enn menn, og menn er overrepresentert i lederposisjoner og i politikken. Hvorfor er det slik?

Tankesmien Agenda presenterte for et par år siden resultatene etter et eksperiment basert på historien til en suksessfull kvinnelig entreprenør fra Silicon Valley, gründeren Heidi Roizen. Forskerne presenterte historien hennes for en klasse studenter. Den ene halvparten av klassen fikk den opprinnelige historien om Heidi. Den andre fikk akkurat den samme historien, men med en mannlig hovedperson kalt Howard.

Studentene vurderte Heidi og Howard som akkurat like kompetente. Imidlertid likte de ikke Heidi, men synes Howard var en kjernekar. De ville verken jobbe for eller ansette Heidi, og så på henne som egoistisk. Howard kom langt bedre ut. Studentene ville både jobbe for ham og ta en øl med ham etter jobben. I februar 2015 gjennomførte Markedshøyskolen i samarbeid med tankesmien Agenda et eksperiment der de prøvde ut studien på norske studenter. De fornorsket caset og byttet ut navnene med Hanna og Hans i stedet for Heidi og Howard. Resultatene viser at også norske studenter vurderer karrierekvinner og karrieremenn ulikt. Studentene likte Hanna dårligere enn Hans og syntes Hanna var enn dårligere leder enn Hans, til tross for at den eneste forskjellen mellom dem var navnet.

Aalberg og Todal Jenssen gjennomførte et tilsvarende forskningseksperiment i 2007, der en mann og en kvinne framfører den samme politiske talen for et blandet publikum. Samme resultat, kvinner og menn ble vurdert ulikt. Vi vet også fra internasjonal forskning at mediedekningen av kvinnelige politikere ofte preges av stereotypiske forventninger, og at kvinner får mer negativ og også mer personfokusert dekning enn menn.

Det er derfor godt dokumentert i både statistikk og forskning at kvinner og menn blir ikke vurdert likt, og derfor ikke har like muligheter. Dette er nedslående. Derfor ønsker jeg å sitere forretningskvinnen Elisabeth Grieg: «Dersom du har samme kvalifikasjoner som en mannlig søker og nøyaktig lik profil må du regne med at mannen får jobben» Men hva skal vi gjøre da og hvordan skjer dette?

På spørsmål fra BT journalisten innrømmer partisekretær Kaski at «også kvinner bruker hersketeknikker». Og Dagbladets kommentator Inger Merete Hobbelstad følger dette opp: «Alle som har vært i litt klamme venninnegjenger, vet at jenter kan være uhyre effektive i å jekke ned og undergrave andre jenter». Ja, kvinner kan jo skylde på seg selv og hverandre. Kvinner er jo kvinner verst. Det vet alle.

Men dette stemmer ikke. Forskningen underbygger ikke denne myten. Det er menn som vurderer kvinner og menn forskjellig, ikke kvinner. I eksperimentet med den suksessfulle entreprenøren var det menn som vurderte Hanna langt mer negativt enn Hans. Menn syntes Hans var en bedre forelder, de ville heller drikke øl med ham, jobbe for ham og ha ham som mentor. Tilsvarende ble mannen, av den mannlige delen av publikum, vurdert som mer kunnskapsrik, troverdig og overbevisende enn kvinnen, i eksperimentet med den politiske talen.

Forskerne skriver at årsaken til forskjellene er trolig sterkt befestede kjønnsstereotypier, på tross av at Norge er et av verdens mest likestilte land. Menn blir oftere sett på som naturlige ledere, handlekraftige og målrettede, mens kvinner forventes å være mer omsorgsfulle og empatiske. Historien om den kompromissløse og suksessfulle forretningskvinnen passer ikke med stereotypien. Hun kan ikke både være en sterk leder og samtidig en omsorgsfull mor. Derfor liker vi ikke Hanna.

Tilsvarende er det å være kvinne, ungdom og etnisk minoritet en fordel for å sikre representativitet på en politisk valgliste, men samtidig kan slike bakgrunnskjennetegn være en ulempe når kompetanse og egenskaper vurderes. Som kvinne så skiller du deg ut fra det som definerer standarden, en mann, og blir derfor vurdert til ikke å være like «kunnskapsrik, overbevisende, engasjert eller ærlig».

Og det er med dette bakteppe at SV arrangerer kjønnsdelte formøter. For som kvinne kan du velge å sitte der og være verdens flinkeste pike, velge å ta kampen i vedvarende mindretall innen arbeidslivet og i politikken, bli utkjørt og føle at du ikke når frem på samme måte. Eller så kan du velge å danne allianser med andre kvinner, få støtte og diskutere disse realitetene i fora med andre som opplever det samme. Hvordan opptrer vi, hva gjør vi som kvinner, hvordan avslører vi denne strukturelle og systematiske forskjellsbehandlingen? Dette er en diskusjon som ikke kan tas sammen med mennene, den må tas kjønnsdelt. Og det er det kjønnsdelte formøter handler om. Det handler om å vite, bevisstgjøre og sikre et felleskap mellom kvinner, for å sikre reelle muligheter og vite hvordan strukturene hindrer likestilling. En halvtime hos landsmøtet til et feministisk parti, og resten av landsmøtets 3 dager til å vedta rikelig med god kvinne og feministisk politikk som gjelder både kvinner og menn, og der både kvinner og menn deltar i debatten.

Marthe Hammer, Kvinnepolitisk leder i SV (ut landsmøtet) og fylkestingsmedlem i Hordaland
Innlegget ble publisert i BT 20.mars 2017

Kommentar til innstilling til ny partileiing i SV

Innstilling til ny partileiing i SV kom i dag fredag 17.02.17. Her er mine kommentarar:

– Valkomiteen har gjort ein slett jobb. Denne innstillinga kan ikkje stå. Eit fleirtal beståande av tre kvite menn under 40 på topp i partiet representerer ikkje den bredda SV som feministisk parti består av.
– Delt innstilling på partisekretær, begge menn. Dette viser dessverre at i feminist- og kvinnepartiet SV så er det veldig lett å finna mannlege toppkandidatar, men vanskeleg å finna kvinner. Det er et problem for partiet.
– Innstillinga er eit symptom på at partiet har ein stor jobb med å motivere og støtte dyktige kvinner til å ta topposisjonar, og at vi som organisasjon ikkje er unnateke dei strukturane som hindrar at kvinner tar like stor del i politikken som menn.

Marthe Hammer
Kvinnepolitisk leiar i SV
97672203

Kvinneløn

Ein time arbeid er ein time arbeid, same om ein er ei kvinne eller mann. Kvifor skal gjennomsnittleg timelønn for ei kvinne i Noreg då vere 85 prosent mindre enn ein mann?

Jon Hustad skildrar kvinneløna i Noreg i Dag og tid fredag 8. mai. Det gjer han særs omtrentlig. Og som han skriv sjølv, det trengst ei kvalifisering eller to til for å teikne det rette biletet. Allereie i opningsavsnittet blir det upresist: «Kvinner har i gjennomsnitt 85 prosent av menns løn.» Men hadde han tatt seg tid til å sjekke, så hadde han visst at «kvinner har i gjennomsnitt 85 prosent av menns timeløn». Når det kjem til bruttoinntekt, så fikk kvinner 67 prosent av det menn fikk i 2013, på grunn av at kvinner jobbar deltid.

Ein ofte brukt forklaringsmodell for lønnsforskjellane er at kvinner jobbar i offentleg sektor og at menn i privat. Det er eit argument med modifikasjonar. Var det sant, så ville ein sjå at viss berre alle sjukepleiarar begynte i det private, så ville dei med ein gong fått høgare lønn, og likelønnsgapet ville verte tetta igjen. Men slik er det ikkje i verkelegheita. Då Norlandia sjukeheim i Oslo vart privatisert, så begynte sjukepleiarane og helsearbeidarane i privat sektor. Tarifflønna vart kutta, og i tillegg vart dei fråtatt pensjon. Eksemplet er ikkje unikt og viser at så lenge kvinnene gjer det som tradisjonelt har og er kvinnedominert arbeid, så vert dei dårlegare betalt. Kvinnene vert ramma av verdsettingsdiskriminering, for å bruke likelønskommisjonens eige ord.

Hustad viser tilbake til 1970-talet og nemner kvinners utdanningsnivå. Då var nemlig forklaringa på kvinners låge inntekt og timeløn at kvinner ikkje har tatt utdanning. Men likelønskommisjonen viser at det er ikkje utdanningsnivået det står på, det er kva for utdanning dei tar. Når kvinner tar utdanning som den norske velferdsstaten treng for å sikre kompetanse inn til framtidas utdannings- og helsesektor, verdsett ikkje samfunnet i dag dette i form av like gode lønningar som meir tradisjonelle mannlege utdanningsgrupper har.

Hustad peiker på pensjonsutbetalingane mellom kvinner og menn, men også det blir eit skeivt bilete av sanninga. Fortsatt er det slik at 88 prosent av minstepensjonistane i dette landet er kvinner, og denne delen har vore den same det siste tiåret. Pensjonsreformen av 2005, som gir ein meir direkte samanheng mellom inntekt og pensjon, vil slå dårligare ut for kvinner. Også samla utbetaling av pensjon favoriserer menn. I 2011 fekk pensjonerte kvinner utbetalt 25 prosent mindre pensjon enn menn.

Ein kan lese Hustad som at ting berre må fortsette å vere som i dag. Ein av hovudgrunnane han trekk fram for å argumentere for det, er at kvinner lever fire år lengre enn menn. I staden for å bruke det at kvinner lever lengre enn menn som eit argument for lågare lønn, så burde ein i staden jobbe for at menn lever lengre. Og da kan desse kvinnene i dei viktige helse og velferdstenestane, viss dei får gode lønns- og arbeidsvilkår slik at dei kan stå i jobben sin, faktisk vere med å utgjøre ein forskjell.

Innlegget sto på trykk i Dag og Tid fredag 14. mai 2015

(Bildet: SVs Kvinnekonferanse 2014: Gry Mørkrid, daværende hovudtillitsvald Fagforbundet ved Oppsalhjemmet, Norlandia)

Kvinner og menn er ikke likestilte, Næss

Ragnar Næss kommenterer 16. juni min kronikk fra 13. juni om en egen kvinneorganisasjon i SV. Som partimedlem er han helt uenig med meg i at SV trenger styrket kvinneorganisering. Næss mener at det heller ikke eksisterer noen forskjeller mellom kvinner og menn i dag (ja, med unntak av vold). Det er bra at Næss anerkjenner menns vold mot kvinner som en særdeles viktig og alvorlig utfordring. Men dette er ikke eneste feltet hvor likestillingen ikke har kommet langt nok i Norge.

For eksempel er Næss sin hypotese at problemet med ulik lønn «primært henger sammen med høyere lønn i den risikoutsatte og mannsdominerte private sektoren». Men dette er bare en myte som blir gjentatt og gjentatt. En av hovedgrunnene er at vi ikke verdsetter det kvinner gjør, og det de har tatt utdanning til.

Det å bygge og tegne hus, flytte penger på aksjemarked, styre og programmere datamaskiner, er alt mer verdsatt enn det som kvinner gjør. Ja, det er i privat sektor, men det er ikke sektoren som er saken.

For eksempel, om et sykehjem blir privatisert, så er det ingen automatikk at sykepleierne tjener mer fordi om det er i privat sektor. Og ingen skal fortelle meg at det er mer risikofylt å flytte penger, enn det er å ha ansvar for at et annet menneske får livsviktig medisin til riktig tid og i riktig mengde.

Næss anerkjenner åpenbart ikke behovet for å bedre kvinner stilling, og fremsetter feilaktige konklusjoner om Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sin holdning til å fjerne tilleggspassusen i likestillingslovens målsettingsparagraf: « … loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling». Men høringssvaret til likestillingsloven i 2009, viser at LDO anbefaler passusen:

«Selv om likestillingsloven i utgangspunktet skulle gjelde for både kvinner og menn, erkjente lovgiver at kvinner i større grad enn menn, på mange områder i samfunnet, ble diskriminert. Erfaringen viser, blant annet gjennom statistikk fra ombudets egne saker, at kvinner i mange tilfeller fortsatt utsettes for diskriminering i større grad enn menn.»

Ombudet presiserte også at norske myndigheter er bundet av FNs kvinnekonvensjon, som betyr at vi er forpliktet til å ha denne særlige henvisningen til kvinners stilling i loven.

Alle mennesker skal ha like muligheter i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering eller kjønnsuttrykk. På lik linje som kapitalismen er et undertrykkende system, er patriarkatet et system som begrenser menneskers frihet. Dette systemet rammer begge kjønn, men kvinner er fortsatt de som taper mest.

Vi har kommet langt i kampen for likestilling, men har fortsatt en vei å gå for å oppnå full frigjøring, uavhengig av kjønn. Derfor er SV et feministisk parti, og derfor foreslår jeg en kvinneorganisasjon for å styrke kvinnenes stilling i SV.

(Svaret sto på trykk i Klassekampen 2. juli 2014)