Rettferdig fordeling

Fra banker til barn og besteforeldre

BA kritiserer SVs forslag om finansskatt på lederplass 16. juni. Forslaget går ut på at finansnæringen skal betale like mye skatt som andre næringer. En ny finansskatt vil gi opp mot 9 milliarder kroner til mer og bedre velferd.

Det pussige med BAs leder er at lederen i stor grad støtter forslaget, men synes å være uenig av strategiske grunner. BA legger nærmest til grunn at alle forslag til skatteøkninger vil være upopulære, til tross for at mange undersøkelser viser at folk er villige til å betale mer skatt dersom det går til økt velferd. Og dette forslaget handler jo heller ikke om skatteøkning for vanlige folk, men for en næring som i dag går fri fra den skattetrykket som andre næringer møter.

Når BA beskriver forslaget som ”en lissepasning til Frp og Høyre” er det skivebom. Å sette spørsmålstegn ved finansnæringens utbyttefest er betimelig. Næringen har fått blåse seg opp og leve sin egen verden, og trenger å få beskjed om at den er del av et samfunn. Den kan ikke få leve i sin egen boble, og i alle fall ikke når vi ser hva som er konsekvensene når boblen sprekker. Det ser vi konsekvensene av i Europa, der folk går arbeidsledig og det kuttes i velferden.

Finansbransjen i Norge betaler ikke moms og har en vekst i lønninger og overskudd som ligger langt over andre bransjer. Så sent som i vår var det utbyttefest i bankene. SV vil bruke pengene fra finansskatten til å videreutvikle velferden, blant annet innenfor skole, barnehager og eldreomsorg. På denne måten omfordeler vi fra banker til barn og besteforeldre. Inntektene skal blant annet brukes på å sikre nok lærere i skolen og to barnehageopptak i året.

Den rødgrønne regjeringen har jobbet lenge med å utrede finansskatt og finanskriseutvalget har anbefalt å innføre en slik skatt i Norge. Til tross for innføringen av en finansskatt vil betingelsene for finansnæringen i Norge være svært gode, og mer like andre næringer i Norge. Dette grepet ligner det regjeringen nylig gjorde ved å øke beskatningen av oljesektoren for å forhindre en todeling av økonomien. En finansskatt vil på samme måte sikre at vi ikke får en overdimensjonert finanssektor. Våre naboland Island og Danmark har allerede innført en liknende skatt.  Danskenes finansielle sektor betaler en skatt på 10,5 prosent av lønnskostnadene som gir en årlig inntekt på 5,5 mrd.

I SV snakker vi ikke bare om valgløftene våre. Vi finansierer dem også. Høstens valg er et veivalg. Høyre lover 25 milliarder i skattekutt, Frp lover 100 milliarder i skattekutt, mens SV lover 9 milliarder mer til helse, skole og velferd de neste fire årene. Så kan folk regne selv på hvem som vil være i stand til å følge opp valgløftene sine.

Innlegget stod på trykk i BA 19. juni

Om forfatteren
Gina-Barstad_c3 Leder i Bergen SV og 2. kandidat til Stortinget for SV i Hordaland. Fra 2009 til mars 2012 representerte hun Hordaland SV på Stortinget i Familie og Kultur-komiteen.