Kommunepolitikk

Stopp angrepa på norsk digital læringsarena

To rapportar frå Deloitte AS konkluderer med at Norsk Digital Læringsarena (NDLA) har brote arbeidsmiljøloven, forvaltningsloven og lov om offentlige anskaffelser. Vedtaket som vart fatta av fylkestinget den 3. oktober syner med tydelegheit at alle avvik i organisasjonen er lukka eller i ferd med å bli lukka. Det er difor med undring ein kan lese kva som skjer vidare. I sak etter sak i NRK vert det framsett direkte usanne påstandar om misleg framferd, varsling og uønskte hendingar. Til slutt vel dagleg leiar å fråtre stillinga si ? for kva. Kva har skjedd?

I SV har vi alle vorte skulerte gjennom Berit Ås og hennar politiske mantra, «follow the money». Er det nokon som har noko å tene på usikkerheit knytt til NDLA?

NDLA har sidan starten hatt mektige motstandarar i media og forlags-Noreg. Dei tre store forlaga i Oslo har ei vesentleg del av si botnline og enorme inntekter nettopp frå læremidlar til kommunar og fylkeskommunar. Norske skular og elevar vert etter SV si meining grovt utnytta. Læremidlar i enkelte fag kan kome opp i over 1500 kroner per fag, og profittjaget gjer det og tilnærma umogleg å få læremidlar i fag med få elevar ? det er ikkje lønsamt.

Som eit motstykke til dette er NDLA med sine gode, rimelege og opne løysingar. I 2016 leverte NDLA pensum til 92 eksamensfag til ein kostnad av kroner 436 per elev i eigarfylka. Elevar i den vidaregåande skulen i Oslo hadde i 2015 og 2016 til saman 3.291.018 besøk hjå NDLA (mobil ikkje medrekna). Talet frå det andre store «NDLA fylket», Hordaland, var til samanlikning 2.043.167 besøk.

At det offentlege satsar på eigenproduserte læremidlar, som er opne for alle er demokratisk og god bruk av offentlege midlar. Motstykket er ei profittmaksimert lærebok frå Aschehoug eller Gyldendal, der læraren som har skrive boka maksimalt sit att med 15 prosent av inntekta frå salet. Om ein legg til produksjonskostnader og tek bort profitt til forlaga ville ei lærebok som i dag kostar 500 kroner kome på under hundrelappen. Forlaga er i dette eksempelet ikkje anna enn eit fordyrande mellomledd det offentlege sjølv kan erstatte.

Hausten 2016 lanserte KS det sokalla NDLA-G for grunnskulen. Grunnskulen er himmelropande mindre komplisert og har enormt færre fagprogram. Når ein får på plass ei offentleg finansiert løysing for digitale læremidlar i fagprogramma for grunnskulen kjem norske kommunar til å spara millionar ? årleg. Millionar som vert tekne direkte frå botnlinja til forlaga. Millionar som kan nyttast til dømes på fleire lærarar fleire ekskursjonar og mindre til privat profitt. Kvifor er NRK og politikarar, spesielt frå Ap i hovudstaden, opptekne av å snakke ned gode offentlege løysingar og opp gamle forlagskapitalistar?

Kvifor er det viktigare å sette fokus på 20 prosent til NDLA? Pengar dokumentert brukt godt og ikkje på dei 80 prosent som betaler hagefesten til Aschehoug- eigar William Nygaard?

SV kjem til å stø ei vidareutvikling av NDLA og NDLA-G Lokalt, regionalt og nasjonalt. Utviklinga i NDLA er eit frampeik på ein anna måte å forvalte læring på. Forlaga er som plateselskapa på 90-talet. Dei hindrar innovasjon, mangfald og konkurranse. Dei hindrar det offentlege å gje sine innbyggjarar dei beste tenestene. Det er det dette handlar om. Mine og dine skattekroner ? til mine og dine born.

 

Innlegget vart publisert i Klassekampen 5. desember 2017 og er skrevet av gruppeleiar i SV, Aud Karin Oen.

Reklame på kollektivtransport

I følge ei pressemelding frå Skyss så har fylkeskommune inngått kontrakt om reklame på buss og bybane i Bergen, sjå sak i ba.no

 

SV, ved Aud Karin Oen, stiller spørsmål ved prosessen og vil i fylkesutvalet 18. juni 2015 stille følgjande spørsmål:

 

«Viser til pressemelding frå Skyss Av 11.juni 2015 om: Tildeling av Kontrakt for reklame på buss og bybane i Bergen.

I FT-sak 68/2013 punkt 5: står det: « Fylkesutvalet får tilbake sak, inkludert forslag til retningsliner, når resultat av forhandlingane ligg føre.»

Slik eg tolkar det skulle saka ha vore til fylkesutvalet før inngått kontrakt, særleg med omsyn til retningslinene.

Det gjev lite meining å få retningslinene til politisk førehaving etter inngått kontrakt.

Samstundes føreligg det eit svar til fylkesutvalet på spørsmål frå Silje Hjemdal i protokollen frå fylkesstyremøtet 19. mai om at: «det vil koma informasjon om dette i neste møte.» altså dette møtet. Det føreligg ikkje slik informasjon.

SV finn det underleg at dette ikkje er førelagt politisk nivå, trass i klart vedtak.

Det er og slik at Fylkestinget sitt budsjettvedtak for 2015 legger til grunn ei inntekt på NOK 10 mill. Dette lovlege budsjettvedtaket vert ikkje oppfylt med avtalen. Dette er eit viktig argument for å gje rom for ei demokratisk handsaming.

Spørsmål til fylkesordførar:

1. Er avtalen inngått slik at det ikkje er mogeleg å vurdere den politisk først?

2. Kva er det som skal vera innhaldet i sak til fylkesutvalet? Jmf vedtak punkt 5.

3. Når kjem saka til fylkesutvalet?»

Dette meiner SV om reklame i det offentlege rom:

Aud Karin Oen kan kontaktas på tlf: 922 25 195

Kvinneorganisasjon i SV?

Feministisk initiativ, F!, i Sverige, har nettopp gjort et brakvalg med 5,3 prosent av stemmene til EU-parlamentet. F! ble startet av blant annet Vänsterpartiets tidligere leder, Gudrun Shyman, som en reaksjon på at det feministiske perspektivet alltid kom i andre linje i de dominerende partiene.

I Norge har vi en situasjon der kvinnelønna er stabil, volden mot kvinner er vedvarende, vi ser større angrep på abortloven enn på lenge, kvinner utsettes for mer kroppspress, og forventes fortsatt å skulle passe inn i et gammeldags kjønnsrollemønster der kvinnen tilpasser seg familiens behov. Kvinner er underrepresentert i maktposisjoner, kvinner eier mindre og tjener mindre enn menn. Kvinner har mindre frihet over sine egne liv enn det menn har.  Det skyldes både den formelle og uformelle makten som menn besitter i det å være en mann.

Folkevalgte organ er intet unntak. Enkelte partier har en kvinneandel helt nede på 21 %, og flere fylker har kun èn kvinne blant sine folkevalgte. SV, som det eneste feministiske partiet på Stortinget, sitter igjen med kun 2 kvinner av 7 representanter, Karin Andersen og Kirsti Bergstø. SV er det partiet i dag som er best på kvinner i lokalpolitikken. 51 % av våre representanter i kommunestyrene og 52 % av våre representanter i formannskapene er kvinner, så mye er bra. Men vi har utfordringer på toppen. Det er, og har vært, et vedvarende flertall av menn i vår stortingsgruppa. Når vi for to år siden skulle velge ny partileder var det ingen kvinner å velge blant, men hele 3 menn. En kan si at det noen ganger er tilfeldig hvordan kjønnsbalansen til småpartiene slår ut ved stortingsvalg, men så tilfeldig var det ikke. Vi nominerte menn på topp i alle fylker som sist hadde distriktsmandater.

SV er det eneste feministiske partiet på Stortinget, men med en kvinneandel på 28% så er det tydelig at det ikke hjelper å bare vedta at vi er feministisk, vi må også vise det i saker, praksis og nominasjoner. SV som organisasjon er ikke unntatt strukturene som hindrer at kvinner tar like stor del i politikken som menn, derfor bør vi også innad i vår egen organisasjon se på hvordan vi kan styrke kvinnenes posisjon bedre. SV trenger et større fokus på feministiske saker, og for å oppnå dette må vi styrke kvinnenettverkene og solidariteten mellom kvinnene i partiet. Kvinnepolitisk utvalg i SV mener at SV bør opprette en egen kvinneorganisasjon.  SV har i dag en landsmøtevalgt kvinnepolitisk leder med plass i sentralstyret, og et kvinnepolitisk utvalg valgt av landstyret.  Rundt omkring i fylkene er kvinneorganiseringen svak og ustabil. SV har generelt en svak partiorganisasjonen, og dette er slik sett ikke bare et spørsmål om organiseringen av kvinnene. Men det å styrke organiseringen av kvinnene i partiet vil også bidra til å styrke partiorganisasjonen.

Både Sp, Krf og Venstre har egne kvinneorganisasjoner. Arbeiderpartiet hadde en kvinneorganisasjon, som ble til kvinnebevegelse og som igjen ble til kvinnenettverk. Og tidligere denne våren kunne vi lese at Karita Bekkemellom uttalte i denne avis at «Ap mangler kvinnekultur».  Interessant!?, all den tid det var Karita selv i sin tid, som la ned Arbeiderpartiets kvinnebevegelse og endret kvinneorganiseringen til ett nettverk. SV må i stedet gå motsatt vei som Arbeiderpartiet. Vi må styrke organiseringen, ikke svekke den.

Ett av målene med å opprette en egen organisasjon er at det blir større insentiv for å ivareta og opprettholde kvinneorganiseringen. For eksempel har Senterkvinnene egne representanter på landsmøtet og årsmøtene til Senterpartiet, tilsvarende som det som ungdomsorganisasjonen SU har i SV. Dette gir et større insentiv til  å ivareta kvinneorganiseringen i eget fylke. I dag slår man seg til ro med at det var ingen kvinner som ville ta på seg vervet som kvinnepolitisk kontakt, også gjør man ikke noe mer med det.

Vi foreslår ellers at alle kvinner automatisk blir medlem av SVs kvinneorganisasjon. Altså ingen egen medlemskontigent. Og en må ikke velge mellom kvinneorganisasjonen og resten av SV, en kan være medlem av både sitt vanlige lokallag og fylkeslag, men også medlem av kvinneorganisasjonen.

I disse dager samles tusenvis av kvinner til Nordisk forum i Malmø – New Action on Women’s Rights. Det har vært en feministisk vår i Norge og andre steder i verden, med rekordoppmøter på 8.mars. Dette er ett uttrykk for at feminstiske spørsmål har sprengkraft og interesse for veldig mange mennesker. En egen kvinneorganisasjon vil ikke svare på alle utfordringene SV står ovenfor, eller potensialet SV har for større mobilisering av kvinner, men vil være ett av flere tiltak for å sikre at feministiske spørsmål blir satt på agendaen, og at dette perspektivet blir tatt med når partiets totale politikk skal vedtas.

Det er et uforløst potensial i å organisere kvinner og jenter på feministiske spørsmål i Norge. I Sverige endte dette uforløste potensialet med at feministene gikk ut av de etablerte partiene og etablerte F!. Vi håper og tror at det å løfte fram en kvinneorganisasjon er en måte å imøtekomme dette ropet etter radikal kvinnepolitikk på, og som kan være med å sikre at SV fortsetter å være det ledende partiet på feminisme og kvinnepolitikk i Norge.

Jeg inviterer derfor kvinner i SV,  og kvinner som heier på oss utenfra, til å være med å diskutere hvordan vi kan skape en bedre arena for enda mer feminisme i SV.

Det er ikke noe nytt at kvinnefelleskapet er mer tiltrekkende for en rekke kvinner, eller at feministiske spørsmål mobiliserer kvinner. En ting som har gjort meg mer sikker på at egen organisasjon er veien å gå, er at vi har fått flere tilbakemeldinger fra kvinner og jenter som sier at de vil være med hvis vi lager en egen kvinneorganisasjon, og jobbe med feministiske spørsmål der.  «Jeg vil være med i SVs Kvinneorganisasjon, hvordan blir jeg med?», «Ok, jeg kan godt være med i SV også, men jeg vil jobbe i Kvinneorganisasjonen..»

Marthe Hammer
Kvinnepolitisk leder i SV

 

(Kronikken sto på trykk i Klassekampen fredag 14. juni 2014)

UNESCO spøker ikke

Av Tina Åsgård (representant for SV i Bergen bystyre) og Tom Skauge (representant for SV i Hordaland fylkesting)

Vi trodde det var en tidlig aprilspøk da BT på hele førstesiden kunne fortelle at UNESCO advarer mot bybane over Bryggen. Heldigvis sa de kloke representantene fra UNESCO det samme som de fleste i Bergen mener: Vi må vurdere nøye alle alternativene for Bybanen.

Generaldirektør Bokova konkluderer sin uttalelse i BTs nettutgave: «Det er langt fra uvanlig at utviklingen av tjenester og infrastruktur legger press på bevaringen av verdensarv. Men hun er klar på at det er mulig å kombinere de to.
– Det kan bli gjort, og har blitt gjort mange steder. Jeg tror ikke at moderne utvikling i urbane områder nødvendigvis må bety ødeleggelse. I de beste eksemplene blir historiske områder inkludert i den moderne utviklingen. Dette er hele ambisjonen til Unesco.»

UNESCOS egen historie nettopp fra Bryggen og Bergen gjør det utenkelig at FN-organisasjonen på et saklig grunnlag skal ta initiativ til å fjerne Bryggen fra den viktige verdensarvlisten når Bybanen kommer. Dersom noe truer Bryggens plass på verdensarvlisten, er det ikke Bybanen, men trafikkslummen fra 10 000 biler i døgnet.

I alle spekulasjonene om at UNESCO kan komme til å stoppe dagalternativet for bybanen har det vært overraskende liten interesse for å undersøke hva som skjedde den gang fagmiljø som gir råd til UNESCO faktisk truet med å fjerne verdensarvstatusen for Bryggen i 1997-2000.

Bryggen var sammen med Urnes stavkirke det første kulturminnet i Norge som ble beskyttet av UNESCO. I ICOMOS sin rapport fra 1999-2000 (:10) var advarselen om å miste verdensarvstatusen formulert slik: «Riksantikvaren understreker alvoret i alvoret i situasjonen når sier i 1997: Bryggen bør trekkes fra verdensarvlisten dersom grunnlaget for statusen blir ytterligere svekket» (vår overs. s.10). Det var flere ulike grunner til at Bryggen var truet – ikke minst forfall av bygningsmassen. Men ett selvstendig og viktig argument var trafikk og rystelser fra trafikken. I konklusjonen het det: «Trafikkbegrensning: Vi støtter de initiativ av lokale myndigheter for å begrense trafikken ved vannkanten Studier bør gjøres på virkningen av vibrasjoner fra trafikken på rester av bygningene.» (sm.st s. 36).

Da UNESCO etter rapporten 1999-2000 valgte å akseptere at biltrafikken ble flyttet ut mot kaifronten som tiltak mot vibrasjoner er det rimelig å anta at verdensarvforvalteren og dens rådgivere i ICOMOS mente dette var en akseptabel løsning for trafikkproblemene. Det er derfor urimelig å anta at UNESCO idag skal mene at en bybanetrase som fjerner mesteparten av dagens skadelige biltrafikk skal utgjøre et problem. I lys av ICOMOS sine formuleringer i 1999-2000 må vi heller tenke på Bybanetrase langs Bryggen som en god løsning. Den gir Bergen en historisk mulighet til å fjerne biltrafikk og rystelser. Samtidig gir traseen langs Bryggen verdens beste utsikt for bergensere som velger Bybanen som fremkomstmiddel. Av hensyn til verdensarven bør Bybanen få fortrenge bilene og gi bergenserne lettere tilgang til vårt vakre historiske sentrum.

I fagrapportene er dagalternativet blitt styrket for hver rapport som er blitt presentert. Bybane i gaten gir et mer attraktivt og tjenlig kollektivtilbud, langt bedre bymiljø og det gir bra beskyttelse av kulturminner. Riksantikvaren er fortsatt negativ, men fagorganet ICOMOS som gir råd til UNESCO er mer bekymret for skadevirkningene av et tunellalternativ enn av Bybane i gaten. ICOMOS konkluderer med å direkte fraråde tunnelalternativene pga risikoen for kulturlagene og forstyrrelser av grunnvannet som kan påvirke hele Bryggen og Vågsbunnen. UNESCOS rådgivere anbefaler Bryggen-alternativet med batteridrift, og de understreker at da vil barrierevirkningen være mindre enn med dagens biltransport.

UNESCOs verdensarvliste er et av de mest vellykkede globale forvaltningssystemene i vår tid. UNESCO spøker ikke. De er en ytterst seriøs organisasjon som lar faglige argumenter telle, slik de også har gjort det i andre verdensarvbyer som har byttet ut bil med bane ved viktige historiske kulturminner.

Ein region fri for kommersiell forsøpling

Eit knapt fleirtal av Venstre, Høgre og Framstegspartiet, har i Hordaland fylkesting laga ein omfattande plan for kommersiell forsøpling av Bergensregionen. Dei ønske å leggje svært store flater til rette for transnasjonale reklamegigantar som til dømes Clear Channel. I Bergen gjeld dette alle kollektivhaldeplassar inkludert Bybanen sine, terminalbygg, inn og utsida av alle bussar og innsida av Bybanen og hurtigbåtar samt ulike bymøblar.

Å opne regionen for Clear Channel og andre selskap av med same føremål, vil vere eit ja til meir kjøpe- og kroppspress. Fylkeskommunen har i dag få oppgåver, men mellom dei er vidaregåande skular og kulturminnevern. Det er difor noko særs paradoksalt over at det borgarlege fleirtalet i Fylkeskommunen, for det første har laga ein plan som vil gjere at ein stor andel av elevane i vidaregåande skulen skal verte påførd eit auka, ofte seksualisert, kjøpepress til og frå skulen kvar einaste skuledag. Og for det andre ein plan som vil plassere ei rad store roterande glassmontrar med plakatar frå transnasjonale selskap, mellom nokre av dei mest særprega bymiljøa i Noreg, der det i dag er et rikt lokalt kulturtilbod det reklameres for. Nokre døme på slike miljø er Bryggen i Bergen som er på UNESCO si verdsarvliste og Vågsbunnen som har eit gatenett og bymiljø frå mellomalderen.

Fylkeskommunen har no sendt planen over til alle kommunane i Hordaland og Statens vegvesen for tilslutnad. I 2005 hadde Bergen ein opplysande og engasjert debatt om byromsreklame som munna ut i at bystyrefleirtallet sa eit tydeleg nei til slik forsøpling av Bergen. Høgre og Framstegspartiet stod aleine på reklamen si side. Det einaste som er forandra frå 2005 er at vi har lært enda meir om kor grenselaust kyniske desse reklamegigantane er. Et godt døme på dette er Clear Channel sitt søksmål mot Bergen kommune sitt demokratiske vedtak. Heldigvis vart det avvist i det norske rettssystemet.

Trass i dette ser det ut til at Venstre i fylkestinget har skifta meining i saka. Kristeleg folkeparti i Bergen har ikkje skifta meining frå 2005, men i Bergen syner dei til ei enkelformulering i byrådserklæringa frå 2011. Vi vil først og fremst oppfordre alle tillitsvalde, medlemmer og sympatisørar av desse to partia om engasjere seg og gi ei klar melding til den lokale partileiinga i Bergen og andre kommunar. Om dei no ikkje vil høyre på gode argument og engasjerte medmenneske, så bør folk få vite at det var dei som opna opp for kommersiell forsøpling av Hordaland.

Om det skulle vere nokon tvil står SV på vårt standpunkt frå 2005 – nei til kommersiell forsøpling av Hordaland!

Fram for velferdskommunane!

Kommunen bør vere mellom dei viktigaste sosiale og demokratiske institusjonane i Noreg. God kortreist omsorg, opplæring og anna velferd, kombinert med eit ujålete reelt lokaldemokrati bør vere eit ideal for samfunnsutviklinga. SV har gjennom den raud-grøne-alliansen og regjeringsdeltakinga sikra ei langt betre økonomisk utvikling for kommunane, enn kva ein ville fått med eit borgarleg eller høgre-sosialdemokratisk styre. Men samstundes er det betydelege økonomiske utfordringar i kommunesektoren som SV no må gi gode og truverdige svar på.

Den blåblå regjeringa har lansert ein prosess for samanslåing av norske kommunar. SV må sjølvsagt halde fram med å markere seg tydeleg mot tvangsamanslåing av kommunar, men det er minst like viktig å kjempe for at kommunane vert sikra ein skikkelege økonomiske rammer og svar på dei økonomiske problema dei no møte. Vi må syte for at det vert vidareført ei ordning som fordeler inntekter mellom kommunar, og ikkje legge til rette for at vekstkommunar og kommuar med særskilde ressursar skal ha ein særskild fordel. Det er ingen grunn til store endringar i fordelinga av inntekter mellom kommuner. Det som verkeleg treng endring er de økonomiske totalrammene. Desse må bedre tilpassast behova for opplæring, omsorg og anna velferd mellom innbyggjarane i norske kommunar.

Den noverande modellene for inntekstfordeling bør likvel verte endra på eit punkt. Kommunar bør verte belønna for bruke mogelegheiten til å kreve inn kommunal eigedomsskatt. Lovverket for kommunal eigedomskatt bør også verte endra slik at det opnar for større grad av progressivitet. Dagens ordning opnar i nokon, men i for liten grad, for å differensiere mellom små/mellomstore og verkeleg store eigedommar. Skatt på eigedom er ein effektiv form for inntektsutjamning og bær generelt verte mer nytta.

Eit langvarig om omfattande ordskifte i SV har handla om kor høg andel av dei statlege overføringa fra staten til kommunanen som skal vere øyremerka. Vi vil nok aldri verte i stand til å konkludere i dette ordskiftet, for den dreie seg om å balansere omsynet til lokalt sjølvstyre og omsynet til sårbare grupper som slit med å vinne fram i dei lokale budsjettprosessane. Vi har eit klart inntrykk av at øyremerking i for stor grad vert nytta i dag, og fryktar at ei blåblå regjering med stramme budsjett og behov for å markere seg politisk, kan forverre denne situasjonen ytterligare.

Det aller viktigaste grepet for å fremje lokalt sjølvstyre er å sikre kommanen reelt økonomisk handlingsrom. Det er spesielt tre område som bør verte prioritert i arbeidet for gode velferdskommar i Norge. Den ene er den kraftige gjeldsauken mellom mange norske kommunar. Gjelda har ulike årsaker, men vekst i folketallet og fleire oppgåver er ein viktig årsak. SV må difor kjempe for auka bruk av rentekompensasjon og andre instrument som minke risikoen for at velferden i kommunane vert ramma av endringar i kapitalmarknadene.

Det andre viktige området er ulukka med pensjonsutgiftane. Det vart først gjort regelendringar av Bondevik-regjeringa som opna for å i større grad utsette betalinga, så vart det laga for optimistiske prognosar og no har Kommune-Noreg ei samla pensjonsgjeld på nær 30 milliardar. SV må jobbe for reglar som hindre slik gjeldsopphoping og syte for at staten tek ansvar for kommunane si pensjonsgjeld.

Det tredje og siste område er storleiken på rammeoverføringa. Her er det viktig at SV gjer eit systematisk arbeid fram mot SV sitt alternative statsbudsjett for 2015. Partiet må saman syte for overføringar til kommunane som er basert på kva som trengs for å skape betre velferdskommunar med ein større grad av reelt sjølvstyre.