Byrom

UNESCO spøker ikke

Av Tina Åsgård (representant for SV i Bergen bystyre) og Tom Skauge (representant for SV i Hordaland fylkesting)

Vi trodde det var en tidlig aprilspøk da BT på hele førstesiden kunne fortelle at UNESCO advarer mot bybane over Bryggen. Heldigvis sa de kloke representantene fra UNESCO det samme som de fleste i Bergen mener: Vi må vurdere nøye alle alternativene for Bybanen.

Generaldirektør Bokova konkluderer sin uttalelse i BTs nettutgave: «Det er langt fra uvanlig at utviklingen av tjenester og infrastruktur legger press på bevaringen av verdensarv. Men hun er klar på at det er mulig å kombinere de to.
– Det kan bli gjort, og har blitt gjort mange steder. Jeg tror ikke at moderne utvikling i urbane områder nødvendigvis må bety ødeleggelse. I de beste eksemplene blir historiske områder inkludert i den moderne utviklingen. Dette er hele ambisjonen til Unesco.»

UNESCOS egen historie nettopp fra Bryggen og Bergen gjør det utenkelig at FN-organisasjonen på et saklig grunnlag skal ta initiativ til å fjerne Bryggen fra den viktige verdensarvlisten når Bybanen kommer. Dersom noe truer Bryggens plass på verdensarvlisten, er det ikke Bybanen, men trafikkslummen fra 10 000 biler i døgnet.

I alle spekulasjonene om at UNESCO kan komme til å stoppe dagalternativet for bybanen har det vært overraskende liten interesse for å undersøke hva som skjedde den gang fagmiljø som gir råd til UNESCO faktisk truet med å fjerne verdensarvstatusen for Bryggen i 1997-2000.

Bryggen var sammen med Urnes stavkirke det første kulturminnet i Norge som ble beskyttet av UNESCO. I ICOMOS sin rapport fra 1999-2000 (:10) var advarselen om å miste verdensarvstatusen formulert slik: «Riksantikvaren understreker alvoret i alvoret i situasjonen når sier i 1997: Bryggen bør trekkes fra verdensarvlisten dersom grunnlaget for statusen blir ytterligere svekket» (vår overs. s.10). Det var flere ulike grunner til at Bryggen var truet – ikke minst forfall av bygningsmassen. Men ett selvstendig og viktig argument var trafikk og rystelser fra trafikken. I konklusjonen het det: «Trafikkbegrensning: Vi støtter de initiativ av lokale myndigheter for å begrense trafikken ved vannkanten Studier bør gjøres på virkningen av vibrasjoner fra trafikken på rester av bygningene.» (sm.st s. 36).

Da UNESCO etter rapporten 1999-2000 valgte å akseptere at biltrafikken ble flyttet ut mot kaifronten som tiltak mot vibrasjoner er det rimelig å anta at verdensarvforvalteren og dens rådgivere i ICOMOS mente dette var en akseptabel løsning for trafikkproblemene. Det er derfor urimelig å anta at UNESCO idag skal mene at en bybanetrase som fjerner mesteparten av dagens skadelige biltrafikk skal utgjøre et problem. I lys av ICOMOS sine formuleringer i 1999-2000 må vi heller tenke på Bybanetrase langs Bryggen som en god løsning. Den gir Bergen en historisk mulighet til å fjerne biltrafikk og rystelser. Samtidig gir traseen langs Bryggen verdens beste utsikt for bergensere som velger Bybanen som fremkomstmiddel. Av hensyn til verdensarven bør Bybanen få fortrenge bilene og gi bergenserne lettere tilgang til vårt vakre historiske sentrum.

I fagrapportene er dagalternativet blitt styrket for hver rapport som er blitt presentert. Bybane i gaten gir et mer attraktivt og tjenlig kollektivtilbud, langt bedre bymiljø og det gir bra beskyttelse av kulturminner. Riksantikvaren er fortsatt negativ, men fagorganet ICOMOS som gir råd til UNESCO er mer bekymret for skadevirkningene av et tunellalternativ enn av Bybane i gaten. ICOMOS konkluderer med å direkte fraråde tunnelalternativene pga risikoen for kulturlagene og forstyrrelser av grunnvannet som kan påvirke hele Bryggen og Vågsbunnen. UNESCOS rådgivere anbefaler Bryggen-alternativet med batteridrift, og de understreker at da vil barrierevirkningen være mindre enn med dagens biltransport.

UNESCOs verdensarvliste er et av de mest vellykkede globale forvaltningssystemene i vår tid. UNESCO spøker ikke. De er en ytterst seriøs organisasjon som lar faglige argumenter telle, slik de også har gjort det i andre verdensarvbyer som har byttet ut bil med bane ved viktige historiske kulturminner.

Ein region fri for kommersiell forsøpling

Eit knapt fleirtal av Venstre, Høgre og Framstegspartiet, har i Hordaland fylkesting laga ein omfattande plan for kommersiell forsøpling av Bergensregionen. Dei ønske å leggje svært store flater til rette for transnasjonale reklamegigantar som til dømes Clear Channel. I Bergen gjeld dette alle kollektivhaldeplassar inkludert Bybanen sine, terminalbygg, inn og utsida av alle bussar og innsida av Bybanen og hurtigbåtar samt ulike bymøblar.

Å opne regionen for Clear Channel og andre selskap av med same føremål, vil vere eit ja til meir kjøpe- og kroppspress. Fylkeskommunen har i dag få oppgåver, men mellom dei er vidaregåande skular og kulturminnevern. Det er difor noko særs paradoksalt over at det borgarlege fleirtalet i Fylkeskommunen, for det første har laga ein plan som vil gjere at ein stor andel av elevane i vidaregåande skulen skal verte påførd eit auka, ofte seksualisert, kjøpepress til og frå skulen kvar einaste skuledag. Og for det andre ein plan som vil plassere ei rad store roterande glassmontrar med plakatar frå transnasjonale selskap, mellom nokre av dei mest særprega bymiljøa i Noreg, der det i dag er et rikt lokalt kulturtilbod det reklameres for. Nokre døme på slike miljø er Bryggen i Bergen som er på UNESCO si verdsarvliste og Vågsbunnen som har eit gatenett og bymiljø frå mellomalderen.

Fylkeskommunen har no sendt planen over til alle kommunane i Hordaland og Statens vegvesen for tilslutnad. I 2005 hadde Bergen ein opplysande og engasjert debatt om byromsreklame som munna ut i at bystyrefleirtallet sa eit tydeleg nei til slik forsøpling av Bergen. Høgre og Framstegspartiet stod aleine på reklamen si side. Det einaste som er forandra frå 2005 er at vi har lært enda meir om kor grenselaust kyniske desse reklamegigantane er. Et godt døme på dette er Clear Channel sitt søksmål mot Bergen kommune sitt demokratiske vedtak. Heldigvis vart det avvist i det norske rettssystemet.

Trass i dette ser det ut til at Venstre i fylkestinget har skifta meining i saka. Kristeleg folkeparti i Bergen har ikkje skifta meining frå 2005, men i Bergen syner dei til ei enkelformulering i byrådserklæringa frå 2011. Vi vil først og fremst oppfordre alle tillitsvalde, medlemmer og sympatisørar av desse to partia om engasjere seg og gi ei klar melding til den lokale partileiinga i Bergen og andre kommunar. Om dei no ikkje vil høyre på gode argument og engasjerte medmenneske, så bør folk få vite at det var dei som opna opp for kommersiell forsøpling av Hordaland.

Om det skulle vere nokon tvil står SV på vårt standpunkt frå 2005 – nei til kommersiell forsøpling av Hordaland!