Archive for februar 2017

Kommentar til innstilling til ny partileiing i SV

Innstilling til ny partileiing i SV kom i dag fredag 17.02.17. Her er mine kommentarar:

– Valkomiteen har gjort ein slett jobb. Denne innstillinga kan ikkje stå. Eit fleirtal beståande av tre kvite menn under 40 på topp i partiet representerer ikkje den bredda SV som feministisk parti består av.
– Delt innstilling på partisekretær, begge menn. Dette viser dessverre at i feminist- og kvinnepartiet SV så er det veldig lett å finna mannlege toppkandidatar, men vanskeleg å finna kvinner. Det er et problem for partiet.
– Innstillinga er eit symptom på at partiet har ein stor jobb med å motivere og støtte dyktige kvinner til å ta topposisjonar, og at vi som organisasjon ikkje er unnateke dei strukturane som hindrar at kvinner tar like stor del i politikken som menn.

Marthe Hammer
Kvinnepolitisk leiar i SV
97672203

SV og MDG sine forslag til E39

Høyring til statlig kommunedelplan for E39 var oppe til behandling i Utvalg for miljø og samferdsle 08.02.17

BA skriver om saken og viser til den gledelige nyheten at det er bevegelse i Ap, Krf og Sp i denne saken.

SV og MDG hadde fellesforslag i møtet, som under:

  1. Fylkesutvalet meiner statleg kommunedelplan for E39 ikkje gir eit godt grunnlag for vidare planlegging av E39 på strekninga Stord-Os.
  2. Planen er i strid med vedtekne regionale og nasjonale klimamål i Klimaplan for Hordaland,  samt nasjonale målsettingar i Klimaforliket og Paris avtalen.
  3. Planen har ikkje tilfredsstillande løysingar på følgjande problemstillingar:
    1. Plandokumentet viser at prosjektet ikkje er lønsam. Det går fram at prosjektet Stord-Os er rekna å ha ein netto nytte tilnærma lik 0. Dette til tross for at ein har lagt til grunn ein særs kraftig trafikkauke ved nytt samband (ca. femdobling).
    2. Kommunedelplanen for E39 Stord – Os fører til uakseptabel øydelegging av verdifull natur i Sunnhordland, over Bjørnafjorden og i Stord, Tysnes og Os.
    3. 40 viktige naturtypar av nasjonal og internasjonal verdi, som vi har eit særleg forvaltningsansvar for verta råka, deriblant fleire regnskogområde på Tysnes. Prosjektet står førebels i sterk kontrast til den nasjonale måla om å redusera den negative utviklinga på trua artar og naturtypar jf. Meld. St. 14 (2015-2016).
  4. Fylkesutvalet etterlyser ein betre visualisering, herunder 3D-film, av dei omfattande landskapsinngrepa ein firefelts motorveg vil føra til i dei sårbare kystområda.
  5. Utbygging av E39 vil føre til meir trafikk inn mot Bergensområdet og gjere det vanskelegare å få gjennomført ambisjonane om nullvekst i biltrafikk i byområdet. Fylkesutvalet meiner dette aukar behovet for ei samordna areal- og transportpolitikk for Bergensområdet.
  6. Fylkesutvalet ber departementet om å stogga all planlegging av fjordkryssing av Bjørnafjorden i samband med E39 Hordfast
  7. Fylkesutvalet ber departementet / Statens vegvesen gjera ny utgreiing om alternativ E39 tofelts trafikksikker bruksvei via indre trasé med gode løysingar for gang-, sykkel- og kollektivtrafikk, samt eit alternativ for miljøvenlege ferjer.
  8. Fylkesutvalet meiner vidare planprosess bør gjennomførast som ein kommunal planprosess.
  9. Fylkesutvalet meiner at prosjektets skisserte kostnadar er uakseptable og vil stå i vegen for andre viktige prosjekt i fylket. Det er i tillegg knytt høg usikkerheit til storleik og risiko ved ein eventuell framtidig fylkeskommunal garanti til prosjektet. 

Det er flott med bevegelse fra Ap, Krf og Sp i E39 saken, dette viser at all motstand som har vært mobilisert i denne saken gir resultat. Vi håper at de kommer oss i møte med noen av de viktigste formuleringene i forslaget over.

For SV var det ikke aktuelt å gå for forslaget fra Ap, Krf og Sp i møtet slik det ble presentert i MISA, se protokoll.

Protokollmerknad:

«MDG og SV arbeider videre med saken frem til fylkesutvalget for å se om det lar seg gjøre å komme frem til et bedre helhetlig høringssvar»Marthe-Hammer_large
Saka har vore til behandling i kommunestyret i Os og Stord. Her er det som vart fremma der:

Kvinnekampen er ikke død

Profilbildet     Mariann

Samme dag som president Trump signerer en lov om å forby amerikanere å gi penger til organisasjoner som jobber med prevensjon og abort, velger Lone S. Løvaas å erklære at kvinnekampen er over.

Ingenting hadde gledet oss mer enn om vi kunne feiret denne seieren. En seier vi har jobbet for hele vårt tenkende liv. Dessverre er kampen langt fra over. Våre hardt tilkjempede rettigheter er under stadig sterkere press. I flere land, også i Europa, innskrenkes kvinners rett til selvbestemt abort. For tre år siden måtte vi ut i gatene for å demonstrere mot vår egen regjerings forslag om å gi leger reservasjonsrett og mulighet til å slippe å forholde seg til norske kvinners lovfestede rett til abort.

Løvaas argumenterer for at feminismen nå handler om frihet. Som om feminisme ikke alltid har handlet om frihet. Frihet til å elske den man vil, frihet til kontroll over egne penger, frihet til å velge utdanning og til å delta i politisk aktivitet. Så hvem er denne nye kampen for? For man må jo anta at hun mener alle verdens kvinner i dag har fullstendig frihet, siden feminismen nå handler om andre enn kvinners rett til frihet.

Dette faller på sin egen urimelighet.

I Kina og India legges jentebarn fremdeles ut for å dø, ikke fordi de føler seg som jenter, men fordi de faktisk er jenter, og dermed allerede ved fødsel er mindre verd. 200 millioner kvinner og jenter lever med lemlestede underliv. Jenter kjønnslemlestes fordi de en dag skal bli kvinner.

Når det gjelder prostitusjon og trafikkering snakker vi om en industri nærmest uten sidestykke. Handel med kvinner og barn gir enorm profitt, bare overgått av illegal våpenhandel og narkotika. Denne scenen har Julie Bindel oversikt over, og er helt i front på, internasjonalt. Hun mener den nordiske modellen som kriminaliserer kundene, sexkjøpsloven, er veien å gå. Hun forsker på dette og drar rundt i verden for å fremme denne fremgangsmåten for å bekjempe prostitusjon. Hun er farlig for dem som lever av å selge kvinners og barns kropper, og hun er farlig for dem som ønsker å kjøpe seg tilgang til kvinners og barns kropper.

Kvinnebevegelsen har i alle år kjempet for likhet for alle undertrykte grupper, men ikke frihet for noen på bekostning av andre.

Ingen skal utsettes for vold, overgrep eller forfølgelse. Det er kvinnebevegelsen enig om. Samtidig må vi se hvor de politiske skillelinjene går.

To ting blir gjentatt som et mantra av meningsmotstanderne våre i denne saken.

Det ene er at transfolk er overrepresentert i prostitusjon. Da må vi spørre, hvor får Løvaas dette fra? 87 prosent av mennesker i prostitusjon i Europa, er kvinner, 6 prosent er transfolk og 7 prosent er menn. Dette er tall hentet fra TAMPEP 2009 Mapping report. Alderen til mennesker i prostitusjon er i hovedsak mellom 13 og 25 år. Da er det trygt å påstå at den store gruppen i prostitusjon er kvinner – kvinner og barn.

Det andre mantraet er at Julie Bindel driver hatprat og vold mot transfolk. Tilfelle er, at internasjonale transaktivister er svært aktive på å motarbeide all regulering av prostitusjon og svært tydelige i sin motstand mot kriminalisering av horekunder. Da vil de havne på politisk kollisjonskurs med Bindel og norsk kvinnebevegelse. Dette gjenspeiler seg i ordskiftet.

Det er flott at ungdom er opptatt av solidaritet på tvers av undertrykte grupper, det har kvinnebevegelsen alltid vært. Men det er viktig å huske på at dette ikke er en konkurranse der funksjonsnedsettelse konkurrerer mot etnisitet, men en innsikt i at vi er posisjonert innenfor ulike maktstrukturer. Vi har ulikt utgangspunkt avhengig av kontekst og samvirke av flere diskrimineringsgrunnlag øker risikoen for diskriminering. Men de ulike grunnlagene diskrimineres også nettopp på grunn av et spesifikt grunnlag. Kvinner diskrimineres fordi de er kvinner. Vi vil også minne om at kjønn ikke er en minoritetskategori, men en faktor som inngår i diskriminering på tvers av øvrige diskrimineringsgrunnlag.

Selv om mange av våre kamper er mot felles maktstrukturer, er det også noen kamper der de diskriminerte gruppene skiller seg fra hverandre. Vi har ikke alltid felles sak og felles mål. Noen ganger vil vi stå mot hverandre. Dette må alle respektere.

Kvinnekampen er på ingen måte vunnet. Det er symptomatisk at alle undertrykkingsgrunnlag skal ha en stemme i debatten, bortsett fra kvinner som kjemper kvinnekamp. Har vi hørt det før? Patriarkatet er heller ikke glad i oss.

 

Svarinnlegg i Klassekampen 01.02.2017 av Marianne Sæhle, politisk nestleder i Hordaland SV og medlem av kvinnepolitisk utvalg og Mariann Fossum, medlem av Bergen SV og tidligere med lem av kvinnepolitisk utvalg