Archive for januar 2017

Det splittende spørsmålet

Marianne Sæhle

SVs Kvinnepolitiske utvalg har denne helgen arrangert sin årlige Kvinnekonferanse. Vi inviterte i år Julie Bindel og Rachel Moran til å snakke om sexkjøpsloven. Både Bindel og Moran har ved flere anledninger holdt innlegg om sexkjøpsloven i Bergen, uten protester. Vi var derfor ikke forberedt på reaksjonene som kom på invitasjonen av henne til SVs Kvinnekonferanse. Vi inviterte ikke Bindel for å provosere, vi inviterte henne for å snakke om sexkjøpsloven.

Bindel oppfattes som en kontroversiell innleder og som transfob. Og selv om Bindel har tatt aktivt avstand fra hatefulle ytringer og trusler mot transpersoner, så følte mange i SV, LHBT-miljøet i SV og våre sympatisører seg støtt av at vi inviterte henne til konferansen. Vi tok derfor beslutningen om å avbestille Bindel.

Debatten videre bør ikke være en debatt om Bindel. Dette er vår debatt nå, og den griper inn i kampen om sexkjøpsloven, og vår forståelse av kjønn.

Reaksjonene på Bindel går parallelt med en kritikk av og kamp mot sexkjøpsloven. Julie Bindel er ikke alene, også Janice Raymond ble trukket av Likestillings- og diskrimineringsombudet som innleder om sexkjøpsloven i 2013 etter anklager om transfobi. To dyktige kvinner som uttaler seg om vold mot kvinner, som taler pornoindustrien midt imot, og som også uttaler seg om forståelsen av kjønn, får begge et internasjonalt stempel som transfobe som gjør at de ikke kan snakke på arrangement om sexkjøpsloven. Dette er del av et internasjonalt politisk angrep mot sexkjøpsloven, som i Norge kommer best til syne gjennom at organisasjoner som FRI og Amnesty International, som til tross for sitt utrettelige arbeid for frihet og menneskeverd, de siste år har vedtatt å fjerne sexkjøpsloven. Dette er ikke et skritt i riktig retning, verken for menneskeverdet, for menneskers rett til å leve som den de er uten diskriminering, uavhengig av kjønn, seksuell orientering eller kjønnsuttrykk, eller for kvinners posisjon og stilling i verden. Det er derimot en stor seier for menns vold mot kvinner, den internasjonale sexindustrien og for dem som mener de har en rett til å kjøpe et annet menneske. Og argumentasjonen i begge organisasjonene er delvis basert på nettopp prostitusjon blant transpersoner.

Så vil mange si at reaksjonene på Bindel ikke handler om sexkjøpsloven, men om hennes ytringer. Bindel beskyldes for å være transfob i tekster der hun problematiserer at enhver som føler seg som en kvinne skal ha rett til å bli oppfattet som kvinne i alle livets sammenhenger. Kvinners erfaring som nettopp kvinner har vært grunnlag for kvinnebevegelsen og feministisk organisering. Vi har begge vært forkjemper for diskrimineringsloven om seksuell orientering, som SV innførte i regjering. Dette er en av mange seire i rekken av SVs lange kamp for seksuell frigjøring og retten til å være den du er. Den sier at «diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er forbudt». Men forståelsen av kjønnsidentitet kan utfordre hele fundamentet for kvinnebevegelsen. For kvinnebevegelsen har kjempet for kvinners stilling i samfunnet.

Hvordan forstår vi diskrimineringsloven om seksuell orientering når «kjønn» stilles opp mot «kjønnsidentitet»? Et av eksemplene som brukes for å vise at Bindel er transfob, er at hun problematiserer at en person med kjønnsidentitet som kvinne, men som er utstyrt med en mannskropp, ønsker å komme inn på et krisesenter for kvinner. Hun viser til et tilfelle i Canada der en person med kjønnsidentitet som kvinne endte opp med å voldta to kvinner på samme senter. Krisesentrene har over lang tid blitt bygd opp av kvinnebevegelsen for å beskytte kvinner mot menns vold. Hvis en av oss hadde vært leder for et krisesenter i Norge, og ble stilt ovenfor dette valget, så hadde nok vi også satt de utsatte kvinnenes opplevelse av trygghet foran en person med kjønns­identitet som kvinne. Er vi da transfobe? Og er kvinnebevegelsen transfobe ved at de kjemper for særegen beskyttelse for kvinner?

Diskrimineringsloven har også forbud mot trakassering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, altså «ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende». Har vi trakassert ved å skrive det vi har skrevet her? Den breie og solidariske venstresida må ta en debatt om hvordan meningsmotstandere skal møtes.

Internasjonalt ser vi at angrep på kvinners rettigheter, abort og reproduksjon går hånd i hånd med angrep på LHBT-befolkningens rettigheter, og vår påstand er at der kvinnebevegelsen står sterkt, er også de største fremskrittene for LHBT-befolkningen kommet. Samtidig er det et dilemma når kvinnebevegelsens største seire blir truet, og kvinnebevegelsens kamp for kvinner som kjønn blir utfordret av kjønnsidentitet.

Kampen mot sexkjøpsloven handler om retten til å kjøpe et annet menneske. Vi mener at uavhengig av kjønn, seksuell orientering eller kjønnsuttrykk, så gir det deg ikke retten til å kjøpe et annet menneske. Som sosialister så vet vi hvordan maktforholdet endrer seg når det handler om penger og kjøp og salg. Dette maktperspektivet må alltid være der.

Kampen mot vold mot og salg av kvinner er kanskje den viktigste saken akkurat nå, og SV vil fortsette, med uforminska styrke, å jobbe for å bevare og styrke sexkjøpsloven.

Innlegget er skrevet av Marthe Hammer, Kvinnepolitisk leder i SV og Marianne Sæhle, medlem i Kvinnepolitisk utvalg i SV og programansvarlig. Innlegget sto på trykk i Klassekampen 17. januar.