Archive for oktober 2016

Ingen krigsalibier her

I kronikken «Et feministisk krigsalibi» svarer Berit von der Lippe, professor ved Handelshøgskolen BI og Kirsti Stuvøy, førsteamanuensis ved NMBU på vårt utspill om en feministisk utenrikspolitikk. Innlegget er skrevet som en kritikk, men vi leser det som et innspill, eller rett og slett en støtte – for oss synes det som om vi egentlig er helt enige. Selvsagt må en feministisk utenrikspolitikk være både global og maktkritisk.

Von der Lippe og Stuvøy kritiserer det internasjonale paradokset der økt fokus på institusjonalisering av kvinners rettigheter i freds- og sikkerhetspolitikken står i grell kontrast til den krigføring og militarisering som har funnet sted i samme tid, og som har gjort mange kvinners (og menns) liv mer usikre enn på flere tiår. Det er et veldig viktig paradoks som kronikkforfatterne retter søkelyset mot.

Vi deler von der Lippe og Stuvøys synspunkter og tar til orde for antimilitarisme og nedrustning. Vår motstand mot Nato, krigføring og våpeneksport handler om å skape en fredeligere verden. Og som kvinnepolitisk utvalg ønsker vi å videreføre SVs lange arv som den eneste reelle utenrikspolitiske opposisjonen i spørsmål om internasjonal krigføring, å videreføre vår kritikk av maktstrukturer og krigspolitikk, samtidig som vi viderefører og forsterker det mangeårige arbeidet som er gjort på kvinners stilling og det feministiske perspektivet i fred- og sikkerhetspolitikken.

Og vi velger også å fokusere på vårens viktigste stortingssaker innen dette feltet, nemlig våpeneksportmeldingen. SV er eneste parti på Stortinget som er mot våpeneksporten til Saudi-Arabia. Det fikk vi bekreftelse på sist vår, og denne saken er også det ferskeste eksempelet på nettopp dobbeltmoralismen som Høyre- og Frp- regjeringens «kvinnevennlige freds- og sikkerhetspolitikk» står for. Det kan ikke være slik at vi snakker varmt om kvinners stilling i sikkerhetspolitikken i festtaler, og så selger vi våpen til et av verdens verste kjønnsapartheidregimer.

Vi stusser derfor litt når von der Lippe og Stuvøy nevner at vi burde ha vært kritisk til våpeneksport til Yemen og Saudi-Arabia, når dette var en del av hovedbudskapet vårt.

Vi advarer også mot at feministisk utenrikspolitikk blir noe vi nevner i festtaler eller som måles i antall kvinnelige FN-topper. En feministisk utenrikspolitikk handler om å styrke kvinners situasjon verden over, særlig de som står svakest. Men også å styrke kvinners egen kamp i egen hverdag.

Innlegget er skrevet sammen med Ingvild Reymert og sto på trykk i Klassekampen 2. september 2016

Sexkjøpslova – ein bauta

BT skriv i sin leiarartikkel at når det gjeld sexkjøp så bør det «prinsipielle argumentet bør veie tyngst. Sex, mot betaling eller ikke, påvirker ikke andre enn de involverte.». Det er stor forskjell mellom sex utan betaling og sex mot betaling. Det er den prinsipielle forskjellen som BT hopper bukk over. Den makta det ligg i å kunne kjøpe eit anna menneske er formidabel. Ein vil aldri vite kva som eigentleg var grunnen til at kvinna seljer sex, var det fordi ho ikkje hadde noko anna val.

Og eg skriv kvinna som seljer sex. Det er omlag 40-42 millionar i prostitusjon på verdsbasis. Omlag 80% av dei som sel sex er kvinner. Det er det store fleirtalet, å ikkje påpeike dette, er å underslå eit faktum, og av mennene som sex er diverre for mange av dei barn, unge gutar og unge vaksne. Prostitusjon er eit mannsproblem, omlag 95-98 % av dei som kjøper sex er menn. Det er dei som opprettheld etterspørselen, som betalar for at så mange kvinner og barn vert utnytta. Bergens Tidende sin leiar er først og fremst eit forsvar for at i vårt moderne Noreg, så skal menn fortsatt få kjøpe kvinner sine kroppar.

BT tar på leiarplass til orde for ein liberalisering av dette feltet som eg trur BT ikkje forstår rekkevidda av. Ikkje berre vil ein sexkjøpslova til livs, ein vil også fjerne hallikparagrafen. Og har ein sagt dei to, kjem fort kravet om å gjere prostitusjon om til sexarbeid, og regulere dette som alt anna arbeid. Dette er eit feilspor som Noreg ikkje treng å gjere. Dette er allereie prøvd ut i både Tyskland og Nederland, med dårlige resultat. Intensjonen har vore å betre vilkåra for menneske i prostitusjon, men ein ender opp med å auke omfanget av prostitusjon. Kun 5 % av dei prostituerte i Nederland er registrert som sexarbeidarar, skriv den nederlandske avisa The Spectator. I det store uregulerte markedet har ein kvinner og barn som er utnytta i internasjonal menneskehandel. Prostitusjonsverksemda fungerer i både Tyskland og Nederland som ein lovleg kvitvaskingsindustri for anna organisert kriminell verksemd. Pengar i omløp frå narkotika, våpen og annen mafiaverksemd vert gjennom den liberaliserte sexindustrien enkelt skjult. Alle som er oppteken av kriminalitetsførebygging må få augo opp for at liberaliseringslinja ikkje er vegen å gå.

BT forsøker å så tvil om sexkjøpslova har fungert. Lova fungerer, og det vart også stadfesta av evalueringsrapporten frå Vista Analyse. Formålet med lova var å endre haldningar, redusere etterspørselen og dermed markedet for prostitusjon, og vere med på å forhindre at kvinner og menn drives til prostitusjon eller vert utsatt for menneskehandel. Lova har heilt klart redusert etterspørselen og dermed markedet for prostitusjon i Noreg, med klar nedgang i prostitusjonsmarkedet. Lova har gjort det vanskeligare å utnytte kvinner i prostitusjon i Noreg og gjort det vanskeligare for menneskehandlarar å oppretthalde verksemda si. Eit eksempel frå rapporten er EXIT-gruppa til politiet i Bergen, som først og fremst har prioritert å jobbe med menneskehandelsaker. Her var sexkjøpslova ein føresetnad for å få domfelt bakmenna i ei stor menneskehandelsak. Rapporten viser også at i dei landa som har kriminalisert sexkjøp er det minst omfang av menneskehandel, mens dei landa som har liberalisert er det mest.

Den store sexindustrien undergrev vår oppfatning av likestilling, likeverd og menneskesyn. For hovudpoenget med, og grunnleggande for, sexkjøpslova er den haldningskapande effekten. Lova seier at det ikkje er riktig å kjøpe et anna menneske – og utnytte eit anna menneske. Og sjølv om det tar tid å få stadfesta om haldningar er endra så er det gode signal som kjem som resultat av lova. Færre unge meiner det er riktig å kjøpe sex i Norge etter innføringa av lova, og spesielt gledelig er det at dette gjelder unge menn. Etter at lova vart innført er det også eit fleirtal i befolkninga som støtter ho. I staden for ein «forspilt muligheit» er dagens sexkjøpslov ein bauta over eit likestillingsland som i 2008 gjorde det klart at det å kjøpe eit anna menneske ikkje er rett.

 

(Innlegget sto på trykk i BT 16.juli 2016)