Archive for november 2015

Seier over slankemaset

Reklamen trugar med å redusera vårt felles byrom til ein kommersielt forsøpla marknadsplass. Når offentlege bussar og anna byrom vert invadert av eit stadig sterkare press om meir forbruk, har det miljøkonsekvensar. Denne forbrukskarusellen som reklamen bidreg til, må stoppas om vi skal hindra menneskeskapte klimaendringar.

SV har vore klar på at vi ønskjer å nytte dei verkemiddel og dei mogelegheiter som finst for å reversere reklameavtalen på buss og bybane som vart tildelt i sommar, og stoppe dei andre reklameavtalane som Høgre, Venstre og Frp opna for. Det er derfor veldig gledeleg at det no ser ut som at vi kan få til det.

Reklamesaka viser med all si tyngde korleis miljø og feminisme heng saman. Retusjerte modellar skaper eit helsefarleg kroppspress og ideal som er umogelege å oppnå. Reklamen byggjer opp under kjønnsstereotyper som ikkje fremjar likeverd og likestilling. Gutar vert fortalt at dei skal vere store muskelbuntar, jenter at dei skal vere tynne, veldig tynne.

I tillegg vert kvinner gjennomgåande avkledd i mykje større omfang enn menn. Vårt eige Vestkanten-magasin for nokre år sidan er eit godt døme på det. Medan jentene var fotografert bakfrå utan noko på overkroppen, var gutane påkledd. Eit verre eksempel på korleis kvinner vert avkledd og brukt som sexobjekt, sto bilprodusenten Aston Martin /og eller BMV for.

I sin kampanje for bruktbilar (!) valde dei å fotografere ei kvinne, liggende med armane oppe, utan kler, med eit seksuelt blikk og teksten: «You know you’re not the first, but do you really care?»

Eit gjennomsnittsmenneske i Noreg er utsett for vel 10.000 reklameeksponeringar om dagen. Dette gjer oss ikkje immune mot reklame – det gjer oss påverkelege. Det er velkjent at mange ungdomar slit med eige sjølvbilete grunna påverknad frå store kommersielle aktørar. Bergen har stått imot reklamegigantane og offentleg visuell forsøpling tidlegare, og no ser det ut som at vi vil fortsette å halde denne posisjonen. Det er ein seier.

Innlegget vart publisert på bt.no 12.oktober 2015

(Som de ser så er det ein anna referanse i innlegget i BT, men i ettertid så har det vist seg at den referansen til Aston Martin er feil, men det som det er referert til i dette innlegget er riktig.  Eg ber om orsak for at eg har brukt feil bilete.)

Feil fokus i overgrepssak

Innlegget er skrevet av: Marthe Hammer, Marianne Sæhle og Anna Kathrine Eltvik

Da TV2 kringkastet historien om den åtte år gamle jenten som skal ha blitt utsatt for grov, seksuell trakassering på skolen, var det mange som forståelig nok reagerte med kvalme og avsky. Deretter dukket det ene alvorlige politikeransiktet opp på tv-skjermen og tok til ordet for diverse tiltak for å få bukt med mobbing. Den seksuelle trakasseringen ble galant hoppet bukk over.

Les hele innlegget på bt.no (9. september 2015)

Ligg unna kvinnelønnen, MDG

Innlegget er skrevet av: Marthe Hammer, Marianne Sæhle, Hilde Boberg Andresen og Sara Bell

Kvinnefronten publiserte 18. august en oversikt over hva de forskjellige partiene i Bergen vil gjøre for likestilling. I denne svarer MDG at de ønsker en sekstimers arbeidsdag, men uten lønnskompensasjon. Det vil si kortere arbeidsdag og mindre lønn, til alle. Som om alle har nok å rutte med i dag? Sekstimers dag uten lønnskompensasjon er jo det vi har i dag.  Kvinner flest jobber sekstimersarbeidsdag, men betaler dette selv gjennom mindre inntekt, dårligere pensjonsvilkår og mindre tilknytning i arbeidslivet. Dette er det motsatte av å arbeide for likestilling.

For at 6 timers arbeidsdag skal være en suksess må vi anerkjenne at utgangspunktet ikke er likt for alle. Realiteten i dag er at menn fortsatt tjener langt mer enn kvinner. Typisk kvinnedominerte yrker tjener omtrent 85 prosent av mannsdominerte yrker med like lang utdanning, og kvinners inntekt er om lag 65 prosent av menn sin inntekt. Allerede lavt lønnende kvinner skal altså med MDG sin sekstimersdag få endra mindre i inntekt.  Dette er usosialt.

Vi trenger flere hender i arbeid. Det er anslått en mangel på 30.000 sykepleiere og 50.000 helsefagarbeidere i løpet av de neste 20-30 årene. Sammen med renholdere, barnehagelærere og barnehageassistenter utgjør de en stor gruppe kvinner med gjennomgående lavere lønn enn menn, og enda mindre inntekt.

Vi kan ikke takle fremtidens utfordringer hvis ikke vi har gode folk til å ta vare på oss når vi er syke, passe barna våre og støtter oss når vi nærmer oss livets slutt. Da må ikke straffe de som i utgangspunktet har problemer med å få endene til å møtes. I stedet bør vi sikre at de som i dag har selvvalgt deltid, heller jobber full stilling med en sekstimersdag.

Det private forbruket må ned. Dette er en del av veien til et grønt, bærekraftig samfunn. Og sekstimersdag må jobbes frem gjennom en allianse mellom fagbevegelsen, kvinnebevegelsen  og miljøbevegelsen. Fagbevegelsen må være med å ta dette verdivalget, og velge å ta ut framtidige verdiskapning i mer fritid og ikke mer lønn.

15 minutter i hvert oppgjør er forslaget fra Gerd Liv Valla, det er en god begynnelse. Da har vi sekstimersdag i løpet av 12 år. Det er ikke langt tid, når vi vet at det er 30 år siden man innførte 7,5 timers normalarbeidsdag gjennom tariffoppgjøret.

Et miljøparti som ønsker å straffe lavtlønte kvinner er et miljøparti for eliten. Så mye for solidaritet. MDG har rett i at det er mulig å være blokkuavhengig. Det betyr ikke at det er noen god ide. For om en glemmer å tenke på omfordeling og sosial utjevning, så ender en opp med at det er de lavtlønte yrkene som må betale for verdens miljøkrig. Og glemmer en likestillingen så ender en opp med at det er kvinnene som må ta hele byrden.

 

Innlegget sto på trykk i BT 28. august 2015