Archive for desember 2014

En kvinne på sykkel!

Den typiske syklisten er «en mann, 35 pluss, godt trent, og kjører mountainbike eller racersykkel», ifølge Oslo kommune sin egen undersøkelse fra 2013. Bare 1 av 3 syklister i Oslo er kvinner.

Det er åpenbart nytt for mange å se samferdselspolitikk i et kjønnsperspektiv. Men store forskjeller i reisevaner mellom kvinner og menn gjør dette perspektivet relevant. Av de som ikke har førerkort, er det langt flere kvinner (83 prosent) enn menn. «Kvinner kjører mindre enn menn, og de har kortere reisevei til arbeidet. Dette er dokumentert gjennom forskning i flere land, i lengre tid, også i Norge» sier Randi Hjorthol og Liva Vågane (TØI) til forskning.no. De har funnet at kvinner innretter seg slik at de har kortere vei til jobben, fordi de skal innom barnehagen og butikken. Studien viser at det fremdeles er kvinner som har størst ansvar for å handle inn til husholdet, og det viktigste. Å ha barn påvirker kvinners reisemønster, men har ingen effekt på menn.

Og kjønnsforskjellene gir seg utslag, selv på sykkelsetet. Jan Garrard, førsteamanuensis ved Deakin University i Melbourne, har utført flere studier om sykling og kjønnsforskjeller. Han sier at kvinnene er den beste indikatoren for om en by er godt tilrettelagt for alle syklister. Jo høyere andel kvinner, jo bedre forholdene er. Det er to grunner for dette. Det ene er hverdagssyklingen. Hvis kvinner skal velge å ta sykkelen i stedet for bilen, så må dette passe inn i det daglige bruksmønsteret. Det er viktigere for kvinnene at barnehage, skole og butikken er i nærheten, enn det er for menn. Og det er viktigere at det å sykle ikke må innebære ekstra tid – som ikke finnes – til dusjing og klesskift.

Den andre grunnen til kjønnsforskjeller på sykkel, ifølge Garrard, er risiko. Når det å sykle oppfattes som farlig, forsvinner kvinnene. Dette er helt i tråd med mange tverrfaglige undersøkelser som viser at kvinner er mindre risikovillige enn menn. De velger heller lengre tilrettelagte ruter enn korte og risikofylte. Og oppfattes det for farlig å sykle, for lite tilrettelagt, så parkerer kvinnene sykkelen.

MAMIL – Middle-aged man in lycra – er et velkjent begrep i engelskspråklige media, og representerer oppfattelsen av den hensynsløse mannlige syklisten som sykler altfor fort og utgjør en fare for seg selv og andre. Alle syklister er selvfølgelig ikke hensynsløse, og alle syklister i treningstøy er ikke menn. Men MAMIL får ofte, ufortjent, skylden for konfliktene mellom syklister og andre trafikanter. Konflikter som jeg mener først og fremst er et direkte resultat av dårlig tilrettelegging, og manglende satsing på trygge sykkelveier.

Skal vi nå målene om å doble andel syklister i dette landet må vi tørre å prioritere sykkel og sykkelveier så mye at det faktisk bidrar til å gjøre sykling tryggere. Da hjelper det ikke med en sykkelvei som ender i et busstopp, og der syklisten blir tvunget ut i 3-felts bilvei, da må det være trygge sykkelveier hele veien fra hjemmet, via barnehagen og butikken. Sykkelveier adskilt fra annen trafikk, for eksempel med kantstein. SV fremmer i sitt alternative statsbudsjett forslag om 1 milliard til trygge sykkelveier. I tillegg trenger vi en politikk som reduserer reisebehovet for småbarnsfamilier, slik som nærbarnehager.

Klimautfordringene og lokal forurensning tvinger oss i dag til å endre vårt reisemønster, og da er sykkelen en del av løsningen. Vi må innse at skal man få langt flere av de korte reiserutene over på sykkel, så er det kvinnene som i dag foretar disse. Det er blant kvinnene potensialet er størst. Da må vi ha et kvinneperspektiv, selv på sykkelveien.

Innlegget sto på trykk i Klassekampens FOKUS spalte 4.desember 2014

Bildet er hentet fra Twitter: Corey Saunders @Philambulator