Archive for oktober 2014

Trygghet for de mest sårbare kvinnene

I disse dager er det ett år siden den blåblå regjeringen la fram sin regjeringserklæring. Som vi alle vet var det her saken om reservasjonsrett for fastleger fikk sitt politiske gjennomslag. Men det var før rekordoppmøter på 8. mars, og før den store flommen av leserinnlegg og debatter i både sosiale medier, radio og TV. Heldigvis gikk regjeringen på nederlag på nederlag i denne saken og tusenvis som sto opp for norske kvinners abortrettigheter, fikk sitt gjennomslag. Det var helt på sin plass av vi vant den kampen, og veldig flott med det store engasjementet. Men det som massen ikke har fått med seg, er at det parallelt har vært flere angrep på abortrettigheten. 1. oktober går høringsfristen for forslag til endringer i abortforskriften ut. Endringer som etter regjeringen sin mening skal presisere gjeldende yttergrense for når abort kan innvilges ved vurdering av fosterets levedyktighet. Det foreslås at det fremgår av forskriften at foster skal antas å være levedyktig etter utgangen av 22. svangerskapsuke.

I følge abortloven er øvre grense for tillatt abort satt ved fosterets levedyktighet og det er ikke angitt en absolutt øvre grense utover det. Det er presisert at levedyktighet må vurderes i hvert enkelt tilfelle og ikke alene ut fra svangerskapslengde. Ved norske nyfødtavdelinger følger man en praksis hvor man forsøker å redde antatt friske barn som fødes etter 23 uker, og dette regnes derfor som grensen for levedyktighet.

Adgangen til senabort er en beskyttelse for de aller mest sårbare kvinnene. Ofte er dette kvinner som sliter med rus og psykiatri, eller som har blitt utsatt for voldtekt eller incest. I slike spesielle tilfeller hender det at kvinner fortrenger graviditeten og/eller er ute av stand til å benytte systemer for abortsøknader.

Fram til 2011 hadde abortnemndene muligheten til å utvise skjønn i forbindelse med søknader om senaborter. Abortklagenemda hadde da innvilget 17 såkalte senaborter på 11 år, og i kun ett eneste tilfelle ble det innvilget abort så sent som mellom uke 23 og 24. Sistnevnte ble innvilget grunnet særs graverende omstendigheter.

I høringsforslaget fastslås det at det ikke skal innvilges abort på grunn av kvinnens fysiske og psykiske helse, livssituasjon eller på grunn av forhold som rammes av straffeloven (bl.a. incest, voldtekt) etter at fosteret er 22 fullgåtte uker (21+6). Direktoratets presisering av gjeldende rett gir altså en uke mellom abortgrensen og det som praktiseres som levedyktighetsgrensen ved norske nyfødtavdelinger. Innføring av en slik unødvendig lav og absolutt grense fjerner muligheten til å utvise skjønn, som abortnemndene tidligere har hatt, og er i tillegg i strid med abortloven.

Grunnlaget for endringen er en rapport utarbeidet av en uavhengig ekspertgruppe, som tilsynelatende anbefalte en øvre grense på 22 uker. Men ekspertgruppen ble kun spurt om man skulle sette grensen enda lavere enn 22 uker eller eventuelt opprettholde 22 uker som øvre grense, ikke om det kunne være aktuelt å sette grensen høyere eller andre alternativ. Ekspertgruppa selv (og Klagenemnda for abort) viser til at det ikke finnes forskning på at en har overlevelse før etter 23 uker. Selv for barn født mellom 23-24 veker er det ikke store sjanser for overlevelse. Ut fra de studiene som fins er overlevelse kun på 11-16 % , og vil da altså variere fra foster til foster. Det er altså lav overlevelse selv for fostre mellom 23 og 24 uker, og naturligvis vil for eksempel et sårbart foster med abstinenser grunnet mors rusmisbruk være enda mer utsatt.

Øvre grense for tillatt abort bør settes ved fosterets levedyktighet. Abortnemndene må få beholde den tidligere muligheten til å utvise skjønn i samsvar med abortloven. Dette er det stille angrepet på abortloven som ikke har de store masser i ryggen, som ikke har fått demonstrasjonstog for sin sak, men som like fullt er en avgjørende rettighet for de få, sårbare og utsatte kvinnene som dette gjelder.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 1.oktober 2014