Archive for mai 2014

Sexarbeider – et blindspor

Klassekampen

Mats Alnæs skriver i et tilsvar 14.mai på mitt innlegg 10.mai om sexkjøpsloven at «hvis Hammer hadde vært opptatt av sexarbeideres ve og vel, hadde hun jobbet for å bedre deres rettigheter som arbeidstakere, …».

Det å selge kroppen sin er noe av det farligste en kvinne kan gjøre. Kvinner som er kommet ut av prostitusjon sier at det å prostituere seg er «ufritt, voldelig og uverdig». Men alle ønsker vi å støtte kvinner som blir utnyttet i prostitusjon. Men det som Mats Alnæs tar til orde for, nemlig å gjøre sexkjøp lovlig, endre hallikparagrafen, og gi kvinner i prostitusjon muligheten til å registrere seg som sexarbeidere, vil ikke beskytte kvinnene. Dette liberaliseringseksperimentet er forsøkt i både Tyskland og Nederland, med dårlige resultater, spesielt for kvinnene. For det første er det bare toppen av isfjellet som blir regulert. Kun 5 % av Nederlands prostituerte er registrert, skriver den nederlandske avisa The Spectator. I det store uregulerte markedet har man kvinner og barn som er utnyttet i internasjonal menneskehandel. For det andre fungerer prostitusjonsvirksomheten som en hvitvaskingsindustri for annen organisert kriminell virksomhet. Penger i omløp fra narkotika, våpen og annen mafiavirksomhet blir gjennom den liberaliserte sexindustrien enkelt skjult. Alle som er opptatt av kriminalitetsforebygging må få øynene opp for at liberaliseringslinja ikke er veien å gå.

For det tredje undergraver den store sexindustrien oppfatning av likestilling, likeverd og menneskesyn. For hovedpoenget med, og grunnleggende for, sexkjøpsloven er dens holdningsskapende effekt. Den sier at det ikke er riktig å kjøpe et annet menneske. Og loven er vårt kraftigste virkemiddel til å endre nettopp holdninger. Færre unge mener det er riktig å kjøpe sex i Norge etter innføringen av loven, og spesielt gledelig er det at dette gjelder unge menn. Dessuten støtter nå et flertall (65%) i den norske befolkningen loven.

Dessuten har SVs mening hele tiden vært at «et lovforbud må være kombinert med andre tiltak». Det er gitt millioner til ulike prosjekt, og i tillegg egne midler til prosjekt retta inn mot menneskehandel. Noe av det beste som har skjedd de siste årene er at vi har fått flere miljø som jobber med denne problematikken på ulikt vis. ProSenteret, ROSA-prosjektet, Nadheim med flere, har alle bygd seg opp kompetanse som det er viktig å bygge videre på, men vi trenger mer kompetanse, og mer stabil og forutsigbar organisering av virkemiddel inn mot dette feltet. Spesielt må vi styrke arbeidet med å få kvinner ut av prostitusjon, og tiden er også inne for å få et kompetansesenter utenfor Oslo. Eksemplet fra Trondheim viser hvordan situasjonen kan se helt annerledes ut om en kommer bort fra hovedstaden.

Dette handler ikke om at en «forstyrrer ideologien om hvordan menn og kvinner skal leve sammen – en ideologi godt forankret i konservative verdier». Dette handler om hva som er den beste måten å hindre vold og overgrep av kvinner, og regulere og bekjempe en illegal virksomhet med mange ulykkelige ofre.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 24.mai 2014.

Marthe Hammer
Kvinnepolitisk leder i SV

Nasjonalt og internasjonalt tilbakeslag

Adressa

Trondheimspolitiet har vist vei ved aktivt å håndheve sexkjøpsloven for å avdekke menneskehandel og internasjonal kriminalitet. Men fra nyttår har situasjonen vært en annen. De siste ukene har det kommet frem at «Pimpit» – Politiets innsats mot prostitusjon i Trondheim – i en periode er lagt på is. Dette er et nasjonalt tilbakeslag, da nær halvparten av landets sexkjøpssaker de siste par årene, er blitt avslørt av politiet i Trondheim. Så langt i år er det imidlertid bare registrert to anmeldelser for ulovlig sexkjøp i byen – mot 51 i samme tid i fjor, skriver Adresseavisen.

I motsetning til i Norge er det i Sverige tverrpolitisk enighet om å bevare loven, og full enighet om at loven er et effektivt verktøy for å redusere prostitusjon og menneskehandel. Her i Norge har vi et knapt flertall på stortinget for loven. Noen tror at fordi en fremdeles har kvinner i prostitusjon i Norge, fungerer ikke loven. Sexkjøpsloven fungerer. Det vet vi, ikke bare i Trondheim, men også  Sveriges snart 15 år med loven viser at den fungerer. Og det er ikke slik, som mange hevder,  at sexkjøpsloven bare fører med seg et mer skjult og brutalt marked, i det det flyttes fra gateprostitusjon til et innemarked. For hadde det vært slik så er det merkelig at Trondheim, som aldri har hatt ett åpent gateprostitusjonsmiljø, men bare et innemarked, er den byen i Norge med flest anmeldelser for ulovlig sexkjøp.

De blå som har programfesta å fjerne sexkjøpsloven vil få seg en kraftig blåmandag hvis den blir tatt bort. Over natten vil en se betydelig flere kvinner på gata, og flere vil komme hit via kriminelle menneskehandelnettverk. Ja, like tydelig som at sexannonsene på internett eksploderte da det ble kjent at Pimpit-gruppen i Trondheim opphørte sin virksomhet. Det samme skjedde i Stavanger. Politiet gikk ut i media og fortalte at de ikke ville prioritere arbeid mot sexkjøp og menneskehandel, neste kveld var prostitusjonsstrøket i Stavanger fullt av kvinner til salgs. Dette er det menneskehandlere lever av, og tjener seg kriminelt rike på. Det sier seg selv at de følger med utviklingen i et land som huser verdens rikeste potensielle kunder. Men internasjonale menneskehandlere driver sin virksomhet som annen økonomisk virksomhet. Når kostnadene blir for store, legger en ned eller flytter virksomheten. Forbud gjør det dyrere og vanskeligere.

Lokalt i Trondheim er det en seier for menneskehandlerne at «Pimtit» har en pause. Nasjonalt er dette veldig bekymringsfullt og urovekkende, da Trondheim har vært Norges fyrtårn i hvordan bruke sexkjøpsloven for å redusere prostitusjon og menneskehandel. Og uten politidistrikt som viser at loven fungerer, så er det større sjanse for at loven blir fjernet nasjonalt. Og fjerner Norge loven, vil det internasjonalt være et stort tilbakeslag, og et totalt nederlag for kampen mot prostitusjon, og en gigantisk seier for den globale sexindustrien.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 10.mai, og bygger på oppslaget i Adressa (bildet) 1. april 2014

 

Marthe Hammer
Kvinnepolitisk leder i SV

MÅ ikkje ha bil!

Hove-bilVi har bil, men vi MÅ ikkje ha bil for å bringe barn i barnehage. Heller ikkje når ein har barn i TO forskjellige barnehagar! Noko eg har, og eg/vi har sykla i heile vinter, med den billige sykkelvogna frå XXL, og ein sykkel som knirkar og pip, og klart gjer uttrykk for dårleg vedlikehald. Det er mogleg, så lenge ein har barnehagane i nærleiken, noko vi har. Ein MÅ altså ikkje ha bil for å klare kvardagslogistikken for småbarnforeldre med fleire barn, sjølv om byrådet likar å ville tru dette.

Sykkel fungerer fint, om ein er innstilt på det. Men det krev sjølvsagt at barnehagen ikkje er alt for langt unna, og her kjem jo problemet inn. Når byrådet ikkje prioriterer å byggje fleire barnehagar, så er det klart at småbarnsfamiliar MÅ ha bil for å kjøre prinsessa og prinsen til barnehagen. Men hadde byrådet heller prioritert å byggje barnehagar i nærleiken av der kor småbarnsfamiliane bur, så kunne fleire klart seg UTAN bil. Vi treng derfor ei satsing på nærbarnehagar i Bergen (noko SV sjølvsagt har fremma fleire gongar).

Men bådet byrådet og regjeringa stoppar satsinga på barnehagar, dei gjer dei dyrare, dei reverserar forslaget om to opptak, og byrådet her i Bergen er totalt handlingslamma når det kjem til å bygge barnehagar sjølve.

Muligheiten for å nytte sykkel heng dessutan saman med tilrettelagde og trygge sykkelvegar, garderobemoglegheiter på jobb, og sjølvsagt at avstanden til barnehagen ikkje er alt for langt heimefrå.

Men det er ikkje rart at det har vore vanskeleg for byrådet å prioritere sykkelvegar og kollektivtilbod; når ein heile tida sørgjer for å ha ei stor gruppe av småbarnsforelde som må kjøyre barna sine til og frå barnehagar mellom alle Bergens bydelar, og slik sikrar seg med ei talefør og sympatisk pressgruppe for meir vegar og mot rushtidsavgift.

Marthe Hammer
Ivrig syklist og 4 barn mamma
Kvinnepolitisk leiar i SV